Åsa Fornander: Derfor skal du danse

I 12 år har vår egen dancing queen, Åsa Fornander, vært instruktør hos SATS. I løpet av den tiden har hun utviklet egne konsepter, lært opp flere hundre instruktører og arrangert dans- og treningsreiser til New York.  

- Dans er det beste som finnes. Å bare få sette på musikken og kjøre på med følelser. Jeg blir glad i hele kroppen av å danse. Det er mange som sier til meg at det er den beste formen for trening fordi de har det så morsomt at de ikke engang tenker over at de trener. Mot slutten av timen merker de det nok likevel, når de blir sånn passe slitne.

- Det kommer an på hva slags dans man driver med og hvordan timen er lagt opp, men dans er kondisjonstrening, teknikk, kroppskontroll og holdning. Det er heller ikke uten grunn at dans brukes i terapeutisk sammenheng. Det finnes en god del forskning som støtter at det motvirker depresjon, angst, stress og konsentrasjonsproblemer. For mange oppleves dansen rett og slett helbredende. Og sammen med endorfinene som bobler over på grunn av bevegelsen og musikken, blir dansen uslåelig.

- Det avhenger selvfølgelig av hvordan timen er lagt opp, men de fleste dansetimene gir god kondisjonstrening, noe som gjør at du kommer i bedre form. I tillegg bruker du hele kroppen når du danser, så det blir en hel del trening av kjernemuskulatur og kroppskontroll, som er nyttig som grunnlag for all annen trening også.

- Du blir definitivt veltrent av å danse, men jeg tror framfor alt at det er genetikken som er viktig. Dans gir deg god selvfølelse og holdning, og treningen forsterker det genetiske utgangspunktet. Dansere har ofte sterke og atletiske kropper.

- Nei. Absolutt ikke. Folk i alle aldre danser, og så avhenger det selvfølgelig av hva slags mål man har med dansen. Det er aldri for sent å begynne å danse for å ha det morsomt, for å få overskudd og for å trene.

- Enten melder du deg på en time, eller, hvis du vil forberede deg litt mer, kan du se på Online-timene med dans hjemme. Det finnes flere timer der som du kan smugtrene på, blant annet AfHo, Streetdance, Latin og Barre som også regnes som en dansetime. Disse klassene kan gi deg en følelse av hva som venter, og gjøre det lettere å finne ut hva som passer best for deg.

- Nei, men stilen er jo litt annerledes hvis du sammenligner med den vanlige treningen på dansetimene, og det gjør kanskje at det oppfattes som vanskeligere. Hvis du aldri har vært på en sånn treningstime før, kan det føles som om alle andre snapper opp koreografien med det sammen, mens du havner litt på etterskudd.

- Jeg vil si takten og rytmen er viktigst. Det er viktig at alle beveger seg sånn omtrent samtidig i rommet. Hvis man gjør trinnene riktig, men i feil takt, blir det ikke harmonisk i salen, og det virker forstyrrende og stressende både for instruktør og deltakere. Det blir også større fare for at man danser inn i hverandre og skader seg. 

- Et sted i midten. Hvis du står helt foran, kan du føle press for å henge med. Lengst bak ser du ikke instruktøren godt nok. Det er viktig å se instruktøren og ha noen andre foran seg som du kan følge.

- Behagelige klær. Det finnes ingen kleskode som forteller hva du skal ha på deg. Tett- eller løstsittende klær, det er opp til deg. God demping i skoene er bra, unngå løpesko. På enkelte dansetimer, for eksempel jazz, kan du danse barbeint. Det gjør at du kan trene opp bevegelighet i føttene og få inn litt mer styrke og balanse. I Streetdance og AfHo er det behagelig med sko. Det kan jo også hende at noen tråkker på føttene dine, og da er det jo best å ha sko, selvfølgelig.

- Streetdance og Jazz er litt mer avanserte klasser, og en morsommere utfordring for deg som er mer vant til å danse. Men du kan tilpasse alle dansetimer etter ditt eget nivå. Da gjelder det å gå inn i detaljene i bevegelsene og toppe teknikken. Hvis man er en erfaren danser, vet man ofte hvordan man kan høyne nivået for å gi seg selv en utfordring. Også kan du selvfølgelig alltid prøve deg fram og velge den instruktøren som har den stilen og det nivået som passer deg best.  

- Hvis man har dansen i seg, er det lettere å snappe opp rytmen og koreografien i flere typer dans. Med kroppskontroll, en følelse for musikk og evne til å lære koreografi kan du komme langt. Akkurat som når du trener på treningssenteret, trener du opp evnen til å lære nye trinn.

- Zumba har gjort en enorm jobb med å fange opp dem som kanskje ikke liker så godt å trene og ikke har prøvd gruppetrening. Jeg vil klassifisere Zumba som en nybegynnerdans. Der jobber man låt for låt, slik at man ikke trenger å huske så lange koreografier.

I Streetdance bygger man sammen lengre koreografi som man må huske. Jeg underviser samme koreografi i fire uker til én og samme låt før jeg bytter ut hele kombinasjonen og låten. Andre instruktører kan holde samme koreografi lenger eller bytte ut deler av den.

Dance Aerobics og Dance Step handler mer om intensitet enn koreografi. Dette er treningstimer som gir litt høyere puls og mer kondisjonstrening enn de andre, som fokuserer mer på dansen.

- Det varierer litt – for AfHo får for eksempel instruktørene en film med en lang koreografi som de kan sette sammen til en time. Det gjør at du som deltaker vil kjenne igjen bevegelsene, men ikke får en identisk time uansett treningssenter og instruktør.

For Les Mills produkter, for eksempel BodyJam, er koreografien helt lik i tre måneder, uansett hvem som leder timen. Hvis du som instruktør kjører en egen «freestyle-time», setter du sammen koreografien selv. 

- Barre er trening med ballettstenger. Det er en blanding av ballett, pilates og funksjonell trening. Man jobber ikke etter en koreografi der, det er mer trening for dansere. Barre har blitt kjempestort de siste årene, det er en skikkelig hot trend som ble skapt i USA.

- Barre Toning er et 30-minuttersformat. Du står ved ballettstangen akkurat som på Barre, men du bruker også manualer, og timen er mer innrettet på styrketrening.

- Jeg er så glad for at AfHo har kommet på SATS. Konseptet hadde eksistert i ca. to år før SATS innlemmet det i sine klasser. Vi hadde en ganske lang dialog men til slutt gikk det gjennom, og da kjørte vi opplæring med instruktører i Sverige, Norge og Finland. Etter det satte vi i gang med timer fra og med januar 2016.

- Det er viktig å trene smart. Uansett hvor morsomt det er å gå på koreografitimer, er det best å komplettere med styrketrening som for eksempel barre, pilates, yoga eller vekttrening på treningssenteret.

- Det er alltid bra å trene opp det kroppen trenger å styrke og som er til fordel for det du liker å bruke tiden på, i dette tilfellet dansen. Flere former for dans krever sterk rygg og sterke bein, da er det bra å komplettere dansetreningen med relevant styrketrening.

- Det er så morsomt å gå inn og lede en stor gruppe mennesker. Det kan være alle typer, fra forretningsfolk til foreldre i permisjon til studenter – det spiller ingen rolle i dansesalen. Alle er der på samme vilkår i treningstøy for å danse, svette og ha det gøy sammen til musikk. Og slippe alt annet for en liten stund. Det er en veldig takknemlig oppgave og utrolig gøy.