Derfor er vi late

Med all kunnskapen vi har idag om hvor viktig bevegelse er for både kropp og sinn, skulle man tro alle valgte å leve fysisk aktive liv, sier Ole Petter Hjelle, norsk hjerneforsker og mannen bak boken "Sterk hjerne med fysisk aktivitet".

Og vi kan jo ikke annet enn å undre oss sammen med Hjelle. Flertallet av nordmenn er enten helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst.

Les også: Inaktivitet nesten like farlig som røyking

Hvorfor velger vi å leve et stillesittende liv til tross for at vi vet at det ikke er bra for oss? Vi tok en prat med Ole Petter Hjelle, på jakt etter gode forklaringer på hvorfor sofaen er så mye mer forlokkende enn joggeskoene.

Les også: Vanskelig å finne noen som ikke har glede av trening

- Det er én forklaring som jeg tror er veldig undervurdert, nemlig at evolusjonen har gjort hjernen vår disponert for latskap. Våre første forfedre som levde på savannen var fysisk aktive fordi det var nødvendig for å overleve: De måtte løpe for å skaffe seg mat og for å kunne flykte fra fiender. Samtidig var tilgangen til mat begrenset, så for å overleve var det viktig å spare energi og ikke sløse den bort på unødvendig aktivitet.

Dette gir jo mening for våre forfedre, men for oss i det moderne samfunnet er det jo ikke lenger slik at vi må være i aktivitet for å overleve?

- Det er riktig, og det er der utfordringene starter. Det er ikke lenger nødvendig med bevegelse, alt vi trenger er innen rekkevidde. Vi har fri tilgang til mat, ingen fiender vi må løpe fra og skal vi noen steder kan vi komme oss dit helt uten å forbruke en kalori. Vi har klart å fjerne behovet for bevegelse i hverdagen, men sitter fremdeles igjen med en hjerne som er lat og vil at vi skal holde oss i ro. Hjernen gjør faktisk det den kan for at vi skal velge sofaen fremfor joggeskoene!

-Det er jo litt vanskelig å tro at evolusjonen ikke er kommet lenger? At vi liksom er «stuck» i fortiden? Vi vet jo bedre?

- Ja, og det kan jo virke som en nesten for enkel forklaring på hvorfor vi er late. Men evolusjonen går så tregt, hjernen er ikke blitt nevneverdig oppgradert de siste ti tusen årene. Samtidig endrer vi samfunnet superraskt, vi har blant annet fjernet veldig mange muligheter til bevegelse: vi kan ta bussen fra dør til dør, gå rett inn i heisen, mange har to biler, vi har mobiltelefoner og slipper å fysisk dra for å møte noen, mat kan bestilles på døren, og når var egentlig sist det var helt nødvendig for deg å bevege deg?

-Men barn løper jo rundt hele dagen, og de løper jo ikke fordi det er nødvendig de heller? Slår ikke evolusjonen til før vi har nådd en viss alder?

- Akkurat det er veldig interessant! Tilbake på savannen så var barns arbeid lek. Barn måtte løpe for å utvikle sine motoriske evner, slik at de kunne bli gode jegere og overleve. Så om vi ikke hadde blandet oss inn i barns iboende behov for å løpe og leke, så hadde de antagelig holdt seg fysisk aktive mye lenger opp i årene enn de gjør i dag. Men så begynner de på skolen og blir tvunget til å sitte stille…

Les også: Slik lurer du hjernen til å elske trening

Vi har altså en evolusjonært utviklet trang til latskap, men det er fullt mulig å overvinne denne latskapen og komme seg i aktivitet. Klarer du det er gevinstene enorme: et lengre og bedre liv, der du styrker omtrent alle hjernens og kroppens funksjoner. Ingen grunn til å ikke spille evolusjonen et puss med andre ord!

-Vi vet jo alle at det ikke er så enkelt når hele kroppen og hodet stritter imot. Hva er det som gjør at noen klarer å motivere seg til fysisk aktivitet og andre ikke?

- De som lykkes med en aktiv livsstil er de som gjør det nødvendig å bevege seg i hverdagen. Kan dere selge bil nummer 2? Kan du gå eller sykle til jobben i stedet for å kjøre? Kan du hoppe av et stopp før på bussen? Kan du ta trappen i stedet for heisen? Det er alle disse små hverdagsaktivitetene som gjør deg fysisk aktiv!

- Hvordan lurer man hjernen til å fortsette lenge nok til at det blir en vane?

- Motivasjon er det som får deg ut av døren, vanen får deg til å bli. Du må altså kjenne på en indre motivasjon når du går i gang, og så må du være tålmodig på veien mot å etablere en ny vane. Hjernen reagerer på alt som er nytt, så mange vil jo kjenne det som trygt og godt å fortsette å være inaktiv. Du må bryte litt ut av komfortsonen. I starten betyr det å grave etter denne indre motivasjonen hver gang du skal på trening, men etter hvert er det en vane å bevege seg, ja, det blir egentlig mer et grunnleggende behov.

Les også: Når kommer egentlig treningsgleden?

Hjelle avslutter med sin brannfakkel:

- Det mange feiler på er at de tror de må trene så mye for at det skal ha en effekt. Forskning viser at du ved å trene 30 minutter 3 ganger i uken henter ut kanskje så mye som 90 % av helsegevinstene. Og de 30 minuttene kan du dele opp: ti minutter på morgenen, ti minutter i lunsjen og ti minutter på vei hjem fra jobb. Og så pleier jeg alltid å snakke om de umiddelbare effektene av fysisk aktivitet, ikke sett deg så langsiktige mål. Allerede etter første treningsøkt vil du kjenne økt energi og bedre humør – det skal rett og slett mye til for ikke å ha glede av treningen!

Kilder:

Ole Petter Hjelle, «Sterk hjerne med fysisk aktivitet»