Løping i høyden

SATSs egen løperdronning Rebecca Hammel bestemte seg for å finne motivasjonen ved å reise nordover, nærmere bestemt til Åre i Nord-Sverige. Les hennes historie.

På denne tiden av året er jeg ganske trøtt av å konkurrere og løpe intervaller. Jeg har ofte trent hardt foran den avsluttede sesongen og tatt ut alle krefter på de løpene jeg har fokusert på. Det føles som en evighet til det er tid for å lade opp igjen og trene for de nye målene.

Det betyr imidlertid ikke at jeg legger skoene på hyllen, setter sykkelen på boden og pakker ned badedrakten, men det betyr forandring. For hvordan i alle dager skal man klare å holde oppe et bra nivå hele vinteren og ikke miste det man har bygd opp?

Det spørsmålet stiller jeg meg hvert år, og nå har jeg svaret klart – forandring og miljøskifte. Jeg reiser bort, bare for en dag eller to, løper i skogen og mellom fjellene – og denne gangen ble det Åre! Jeg tok bagen og hoppet på et fly – Östersund neste!

Jeg var forberedt på en viss temperaturforskjell (og bagen var derfor godt fylt opp med 13 fleecegensere i ulike tykkelser), så jeg ble litt overrasket av den milde luften som møtte meg da jeg kom ut av flyet, og vel fremme i Åre kom til og med solen frem.

Jeg ble nesten stresset av å se solen og nyte noen få stråler, og ville raskt bytte om til løperantrekket og komme meg i gang. Spørsmålet var bare hvor hen? Det var fremdeles veldig uklart.

Noen ganger glemmer man hvor fantastisk landskapet rundt omkring i Norden er. Hvor mye energi man kan hente ut der, og hvor mektig skogen og fjellet er.

Etter litt etterforskning fikk jeg hjelp av appen Åre Trails til å finne en sti i nærheten av Östra Vålådalen, nærmere bestemt Bäverkroken. C. 14 km og 600 meter over havet i et fantastisk landskap (det var i alle fall det det stod). Jeg hadde vrikket foten et par dager tidligere, og den var fortsatt litt øm og det var uklart om jeg ville klare løypen.

Men jeg bestemte meg for å teste, og la støttebandasjer og tape (hele tre ganger), og så stakk jeg av gårde.

Løypen begynte i et skuterspor, rett oppover med flere steiner enn jeg kunne telle under føttene. Ikke optimalt underlag for en vrikket fot, så det gjaldt å holde konsentrasjonen på topp. Mer gym for hjernen enn for bena.

Det tar imidlertid bare tre kilometer før det åpner seg et helt magisk landskap, og jeg måtte stoppe opp for å se meg rundt og ta et bilde (kanskje nærmere ti, men du forstår poenget). WOW, storbyen kan bare gå og legge seg.

I et par kilometer løp jeg deretter på treplanker . Jeg møtte en annen løper (lurer på hvor i all verden hun kom fra) før jeg svingte av og oppover inn i en tettere skog, forbi et vann som allerede var frosset over, og videre bort til en liten bygd med små hytter. Det skulle tydeligvis bo folk der, men jeg så ingen, og det føltes mest som et påfunn.

Hva gjør jeg hvis jeg møter en bjørn nå?

Bäverkroken, hvor er skiltene? Typisk. Jeg har ikke sett skiltene, og jeg begynner plutselig å tenke på om det finnes bjørn her.

Hva gjør jeg hvis jeg møter en bjørn nå? Det er tydelig at jeg tilbringer for mye tid i byen, og jeg begynner å stresse meg opp med bjørnefantasier. Litt småstresset ser jeg på løperklokken min, som viser 8 km. Klokken er 16.30, og jeg vet ikke når solen går ned, så jeg tar en rask beslutning om at det nok er smartest å snu. 16,5 km senere er jeg tilbake, ganske kald, men glad.

Vel tilbake på hotellet tar jeg en velfortjent badstue og et boblebad og slenger nedpå litt mat og en øl før jeg sier god natt. Noen ganger glemmer man hvor fantastisk landskapet rundt omkring i Norden er. Hvor mye energi man kan hente ut der, og hvor mektig skogen og fjellet er. Her trenger du ingen intervaller å fokusere på for å få tiden til å gå eller musikk eller podcaster å høre på. Det rekker fint med en varm lue og et par vanter. Dette er ren og skjær løpernytelse.

Hvorfor, hvorfor gjør jeg ikke dette oftere? En fridag eller to av og til ville sannsynligvis gjøre meg mer produktiv og lykkelig i lengden. Kanskje et nytt nyttårsforsett? Flere burde teste dette – reis i vei, løp, la musikken ligge igjen hjemme, løp på følelsen, se, pust, nyt.

Jeg kan varmt anbefale Åre til løping. Det finnes flere løyper å velge mellom (bruk appen, den hjelper deg et godt stykke på vei, selv om den har en del begrensninger). Og jeg vil garantert dra tilbake for å utforske flere løyper.

Ble du motivert til å starte løpetrening? Vi har gjort det enkelt for deg som er opptatt av kondisjonstrening, og samlet mange av våre treningstilbud for deg som ønsker å få bedre kondisjon.