Har du lavt blodsukker?

Det er mange som har opplevd følelsen av at blodsukkeret synker, og som et resultat av det blir irriterte og sultne. De fleste har sikkert hørt noen klage over lavt blodsukker og at de trenger mat – nå! Uttrykket har de senere årene fått kritikk fordi en frisk person som ikke lider av diabetes, ikke kan få for lavt blodsukker. Lavt blodsukker har en verdi under normalkurven på 4–8,7 mmol/liter (definisjonen kan variere noe).

Studier av blodsukkermålinger av friske personer som ofte opplever at de får lavt blodsukker, viser at blodsukkeret samtidig har vært lavt. Derimot har man i enkelte tilfeller sett at disse symptomene sammenfaller med en reduksjon i blodsukkeret innenfor normalkurven (2). Derfor er det egentlig ikke helt feil å si at jeg har lavt blodsukker, siden det faktisk kan handle om et synkende blodsukkernivå som hjernen forsøker å heve ved å signalisere sult og sug.

Det interessante er at korte blodsukkerfall under normalkurven faktisk kan ses hos friske personer etter et måltid. Dette gjelder først og fremst slanke personer med høy insulinfølsomhet, samt hos personer som har gått veldig mye ned i vekt. Også kvinner med lett overvekt på nedre del av kroppen (rumpe og lår) har vist seg å være følsomme for synkende blodsukker etter et måltid (3). En frisk person vil ved hjelp av kroppens ulike mekanismer få blodsukkernivået opp igjen.

Siden hjernen er avhengig av konstant tilførsel av glukose, har kroppen en rekke mekanismer å sette inn når blodsukkeret begynner å synke. Hormonet glukagon, som produseres i bukspyttkjertelen, stimulerer til å fristille glukose fra lagret glukogen i leveren. Glukose kan også dannes av laktat (også kjent som melkesyre), glyserol (en bestanddel i fett) og glukogene aminosyrer (bestemte aminosyrer som kan omdannes til glukose). Disse mekanismene demmer opp for risikoen for å rammes av lavt blodsukker.

En relativt høy andel av Norges befolkning er prediabetiker

En person med diabetes eller prediabetes som frigir for lite insulin eller er insulinresistente, vil derimot ikke kunne ta opp tilstrekkelig mengde glukose. Dette gjør at glukosenivået i cellene blir for lavt, mens den glukosen som finnes i blodomløpet, blodsukkeret, blir for høyt. Det er farlig med både lavt og høyt blodsukker, og det har vist seg at mange er prediabetikere.

Overvekt, lav fysisk aktivitet, dårlige matvaner, stress, røyking og genetikk er alle faktorer som påvirker risikoen for å utvikle diabetes type II. Hvis du er overvektig og opplever at blodsukkeret ofte svinger, bør du derfor måle blodsukkernivået ditt host fastlegen. Jo tidligere endringer i blodsukkerreguleringen oppdages, desto enklere er det å iverksette riktige tiltak.

I de fleste tilfeller der noen opplever lavt blodsukker, handler det antakelig om sult eller sug. Sult inntreffer omtrent hver fjerde time. Det tilsvarer den tiden det tar før magesekken tømmes og næringsstoffene tas opp i kroppen etter et måltid. Når magesekken er tom, vil den signalisere til hjernen at vi er sultne. Også synkende nivåer av glykogen i leveren, blodsukker og frie fettsyrer vil påvirke sulten.

Uansett om din opplevelse av fallende blodsukkernivå faktisk handler om synkende blodsukker eller om andre signaler fra kroppen som sier at du trenger mat, er kostholdsrådene de samme. Spis næringsrike matvarer som holder deg mett lenge, og unngå rask energi i form av sukkerholdige matvarer.

Prøv deg fram med hvor ofte du trenger å spise. Tidsintervallet er individuelt, selv om det for de fleste bør være ca. hver fjerde time. Regelmessig trening hjelper deg å holde et stabilt blodsukkernivå og reduserer også risikoen for diabetes type II.