Er det bra å spise kokosolje?
Kokosolje markedsføres ofte som en av de sunneste oljene. Men hvor mye vet vi egentlig om denne oljens positive egenskaper?
Kategori
Mat og helse
Kokosolje sies å være bra for immunforsvaret, vektnedgang, kolesterolet og en rekke sykdommer, for eksempel IBS, diabetes og parkinson. Men som med mange andre helsepåstander vi ser i mediene, er det også i dette tilfellet få grundige studier som faktisk viser positive effekter.(1)
Hva inneholder kokosolje?
Kokosolje består av 92 gram mettet fett per 100 gram. 48% utgjøres av den mettede fettsyren laurinsyre, som er en av de mest kolesteroløkende fettsyrene. Det er godt kjent i vitenskapelig litteratur at mettet fett øker kolesterolet og risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Når vi bytter ut en del av det mettede fettet med umettet fett, har det positiv effekt på blodfettet. Bruk derfor gjerne raps- eller olivenolje til matlaging. Ved steking på høy temperatur kan et fett med høy andel mettet fett være bra siden det er mer varmestabilt.
Hvorfor mener mange at kokosolje er bra?
Når noe blir gjentatt mange nok ganger, blir det til slutt en sannhet. At kokosolje er bra for helsen, er et tydelig eksempel på det. Men hvor kommer denne påstanden fra?
Studiene som har vist positive effekter av kokosolje, er ikke gjort på mennesker. I epidemiologiske studier av folkegrupper som i sitt daglige kosthold får i seg mye kokosolje, har man påvist økte kolesterolnivåer.
Det finnes mettede fettsyrer som omsettes raskt i kroppen, såkalte mellomlange fettsyrer (MCT). Det er omdiskutert om laurinsyre med sine 13 karbonatomer tilhører MCT-fettsyrene. Mellomlange fettsyrer har som regel 8–10 karbonatomer. Med tanke på laurinsyrens negative effekter på kolesterolet virker det ikke sannsynlig at den omsettes i kroppen på samme måte som MCT-fett.
Hva sier forskningen
Det finnes noen grundige kontrollerte studier som er gjort på mennesker. Konklusjonen fra disse studiene er at kokosolje øker kolesterolet (totalkolesterol, LDL og HDL). Når kokosolje fjernes fra kostholdet, reduseres totalkolesterol og det farlige kolesterolet LDL, mens HDL-nivået varierer i ulike studier. Det finnes også studier på inntak av kokosolje som viser at blodkarets elastisitet reduseres, og at blodtrykk og inflammasjon øker. Det trengs imidlertid flere studier før man kan fastslå dette sikkert.
Konklusjonen vi kan trekke av dagens forskningssituasjon, er at vi ikke trenger eller bør spise for mye kokosolje. Anbefalingen er i stedet å spise mer umettet fett, for eksempel raps- og olivenolje. Men du trenger ikke avstå helt fra kokosolje siden et lite inntak ikke gjør stor skade.