Treningen reddet livet mitt – Jette om miraklet på treningssenteret
Da 79 år gamle Jette møtte opp til sin vanlige treningsøkt på SATS Frb. ABC, ante hun ikke at dagen kom til å forandre livet hennes. Midt i en øvelse ble hun rammet av en blodpropp – og takket være sin personlige trener, Sebastian, endte det ikke i tragedie. Her deler hun sin utrolige historie om rask hjelp, rehabilitering og hvorfor trening – og det å ha riktig person ved sin side – kan redde liv.
Kategori
Våre medlemmer
Fredag 15. november 2024 startet som så mange andre dager for Jette. Hun møtte opp til sin faste PT-time med Sebastian på SATS Frb. ABC i København. Men denne dagen tok en uventet vending – og skulle vise seg å bli livsforandrende.
– Vi var midt i en øvelse da jeg plutselig følte meg dårlig. Jeg klarte ikke å reise meg – og plutselig kunne jeg ikke snakke, forteller Jette.
Sebastian reagerte umiddelbart. Han merket med en gang at noe var galt, og fikk tilkalt både kolleger og to medlemmer som hjalp til med å ringe 113. Ambulansen kom innen fem minutter, og Jette ble fraktet rett til Rikshospitalet, hvor operasjonsteamet sto klare. Hadde hun kommet bare 20 minutter senere, kunne hun ha blitt lam – eller mistet livet.
Jeg vil gjerne fortelle hva jeg var ute for, fordi det kunne gått så galt. Men takket være Sebastian og treningen min fikk jeg rask behandling og er nå nesten helt frisk igjen. Stor ros til Sebastian og hele teamet på ABC for hvordan situasjonen ble håndtert. Han hadde full kontroll, sier Jette.
Allerede kort tid etter innleggelsen var Jette tilbake på treningssenteret. Hun har nå gjenopptatt sine to ukentlige PT-timer med Sebastian, og merker fremgang uke for uke.
– Det er viktig å holde seg i gang – spesielt for oss eldre. Treningen med Sebastian gjennom mange, mange år har hjulpet meg med å komme meg raskt. Jeg er så takknemlig for at jeg fortsatt kan bevege meg og holde meg i form. Og at jeg fortsatt får trene med ham – og at han fortsatt holder ut med meg, sier hun med en latter.
Jettes historie er en rørende påminnelse om hvor stor forskjell dedikerte trenere og et godt treningsmiljø kan gjøre – ikke bare for livskvaliteten, men i noen tilfeller også for selve livet.
Jeg lever – og jeg trener fortsatt. Det sier vel alt.