De vanligste løpeskadene og behandling av dem

Publisert 04.04.2025

Løping er en tilgjengelig og effektiv treningsform. Den gir utallige helsegevinster – både fysisk og mentalt. Det er derfor ikke rart at interessen for denne treningsformen har eksplodert de siste årene.

Men, med økt løpeglede og treningsmengde, kan risikoen for belastningsskader øke. Er du en av dem som har begynt å kjenne at løpssesongen tærer på kroppen? Les videre for å lære mer om de vanligste løpeskadene og behandlingen av dem – og få tips til hvordan våre fysioterapeuter kan hjelpe deg med å komme tilbake på sporet.

I muskel- og skjelettfeltet deler vi ofte skader i akutte skader og belastningsskader. Akutte skader har en klar skadehendelse og en plutselig symptomdebut, mens belastningsskader er plager og smerter som kommer over tid grunnet overbelastning. De fleste løpeskader er belastningsskader, og kommer av at man har oversteget vevets tåleevne/kapasitet. Årsaken til at skaden oppstår kan være kompleks, men ofte er en del av årsaken at løpsmengden og/eller intensiteten har blitt økt for fort. I tillegg kan restitusjon, ernæring, totalbelastning i trening og hverdag, stress og andre psyko-sosiale faktorer påvirke risikoen for å bli skadet.

Her er en oversikt over noen av de vanligste løpeskadene:

1. Patellofemorale smerter (fremre knesmerter)

Dette er en de hyppigste formene for knesymptomer, og kjennetegnes av smerte rundt og under kneskålen (patella). Smertene er ofte diffuse, men kan også være mer intensive eller av stikkende karakter. Symptomer kan fremprovoseres ved løping, gange i nedoverbakke/trapper, ved huksitting eller ved lengrevarende stillesitting. Anatomiske variasjoner og biomekaniske faktorer kan være potensielle risikofaktorer for å utvikle denne tilstanden.

2. Beinhinnebetennelse (MTSS/Medialt Tibialt Stress Syndrom)

MTSS en overbelastning av leggbenets (tibia) benvev. Tilstanden gir ofte smerter på innsiden (medialt) av tibia. For mange vil symptomene være verst i starten av økten, bedres underveis, og deretter komme tilbake etter trening i en kortere periode. Har tilstanden blitt mer alvorlig kan man ha smerter ved daglig aktivitet som gange. Grunnen til at vi har gått bort ifra ordet «beinhinnebetennelse» er fordi ordet tilsier at det er en betennelse i området, noe det som oftest ikke er. Ved belastning skjer en naturlig prosess med nedbrytning og oppbygging av beinvev, med hensikt om å øke vevet toleranse for den aktiviteten kroppen utsettes for. Ved for høy belastning vil beinvevet brytes ned raskere enn det bygges opp, og beinvevet overbelastes. MTSS kan i verste fall utvikle seg til en stressreaksjon eller en stressfraktur (brudd), og bør derfor tas seriøst og behandles sammen med fagkyndig helsepersonell som en fysioterapeut.

3. Akilles tendinopati (kjent som senebetennelse)

Akilles tendinopati er en overbelastning av akillessenen, og kan gi smerter enten i midtre eller nedre del av senen. Vi har gått bort ifra begrepet «betennelse» her også da det ofte ikke er tegn på betennelse i senen, men heller små mikrotraumer og strukturelle endringer i senevevet. Akillessenen forbinder de to store leggmusklene som har en avgjørende rolle i å skape kraft i løpssteget. Når belastningen på muskulatur øker i takt med økt intensitet, økt treningsvolum eller ved bakkeløp, vil potensielt belastningen på senen overgå vevets kapasitet. En akilles tendinopati vil ofte gi symptomer som morgenstivhet, oppvarmingssmerter og smerter når muskel/sene blir kald etter endt aktivitet.

4. Runners knee (Iliotibial band syndrome)

Runners knee er knesmerter på utsiden av kneet, ofte også i nedre del av låret eller øvre del av leggbeinet. Ved belastning vil man komprimere vevet som sitter under en stor og tykk sene på utsiden av låret, og når belastningen blir for stor vil det kunne skape en irritasjon. Dette kan gi skarpe og intensive smerter, spesielt ved gange eller løping i nedoverbakke, eller typisk også ved løping på sti. Mange opplever at symptomene blir såpass plagsomme underveis i treningen at øktene må avbrytes.

5. Plantar fasciitt

Dette er en overbelastning av bindevevet kaldt plantarfascien under foten. Symptomer fremkommer som smerter under hæl og fotsåle/fotbue. Typisk symptomer er morgenstivhet/smerte, smerter ved de første skrittene etter stillesitting, oppvarmingssmerter ifm. aktivitet, og smerter etter endt aktivitet. Årsaken til denne diagnosen er enda ikke helt kjent, men stram/svak leggmuskulatur, manglende muskulær kontroll og faktorer relatert til belastning kan påvirke risikoen for å utvikle fotsmerter. Inaktive personer kan også få plantar fasciit. Symptomene er ofte forbundet med aktiviteter som gange og løping.

To hovedpilarer i behandlingen av ovennevnte problematikker er:

Da ovennevnte løpeskader er belastningsrelaterte problematikker, vil belastningsstyring være en sentral del av behandlingen. I mange tilfeller kan man fortsette løpingen, ofte med noen modifikasjoner når det gjelder løpstype, intensitet og treningsvolum. Ved andre plager bør løpingen utebli i en periode for å sikre smertereduksjon, muligheten for god vevstilheling og vellykket rehabilitering. Våre fysioterapeuter kan hjelpe deg med å ta de rette valgene og legge opp en behandlingsplan tilpasset deg og dine forutsetninger.

Når en skade først har oppstått er det viktig å ta tak i problemet før det utvikler seg til noe langvarig som vil kunne holde deg tilbake fra treningen du elsker. Ta kontakt med en av våre dyktige fysioterapeuter for å få litt hjelp til å håndtere dine plager.