Artrose – hva er det?

Artrose assosieres ofte med en eldre person som har fått en hofte- eller kneprotese. Selv om risikoen øker med alderen kan det forekomme før man fyller 30 år. Det er relativt vanlig at man i 40-50 årsalderen får vondt i et kne eller en hofte uten at man nødvendigvis har slått seg. Ofte begynner det som ufarlige forandringer i leddene som forsvinner helt om man gjennomfører et treningsprogram som er tilpasset symptomene. Overvekt, tungt fysisk arbeid og tidligere leddskader er risikofaktorer for å utvikle artrose, men alle kan rammes. Det vanligste er å utvikle artrose i knær, hofter og rygg. Det er langt ifra alle som må opereres, en del opplever også få plager og mange blir bedre med trening.

Ethvert ledd er kledd med brusk. Det er mykt og glatt for å fungere som støtdempere og redusere friksjonen. Artrose innebærer at bruskens funksjon svekkes. Det skjer dersom kroppen ikke lenger kan håndtere belastningen den utsettes for eller hvis balansen mellom bruskens oppbyggende og nedbrytende prosesser forstyrres.

Utviklingsløpet til artrose er langt, det utvikles gjerne over tiår og symptomene kan komme og gå. En kort periode med smerter kan etterfølges av år der man ikke kjenner noen ting. Dette er spesielt vanlig dersom smertene forekommer i yngre alder. Symptomene kommer som regel snikende med smerte fra leddene ved belastning og bevegelse. Senere i sykdomsforløpet kan det forekomme hevelse, verk, stølhet og man kan oppleve vanskeligheter med å komme i gang etter stillesitting.

I det tidlige stadiet av artrose kommer symptomene utelukkende fra kjemiske forandringer i brusken og man kan ikke se endringene på røntgen. Om artrosen utvikles videre kan hele leddet bli innblandet. Brusken taper sin elastisitet og tynnes ut mens benet under brusken fortettes og sirkulasjonen forverres. Leddbåndene rundt leddet stivner til og man begynner å miste muskulatur. Forandringene kan også nå ses på røntgen.

Hvis du har vondt i kneet, hoften eller ryggen uten at du har skadet deg fysisk kan årsaken være begynnende artrose. Da er det fornuftig å få det undersøkt. Artrose er en klinisk diagnose som innebærer at diagnosen stilles etter besøk hos lege eller fysioterapeut. Røntgen kan være en støtte, men er ikke alltid nødvendig.

Trening/behandling

Trening er alltid første behandlingsform ved artrose og resultatene er ofte gode. Etter seks til åtte uker med riktig trening så har 25% av de rammede kvittet seg fullstendig med de daglige plagene. To av tre som har hatt så store plager at det er planlagt operasjon trenger ikke operasjonen etter treningsperioden. Leddene blir såpass mye bedre at en operasjon er unødvendig. Sammen med treningen bør man også få rådgivning om hvordan man kan forenkle hverdagen.

Det viktigste med treningen er at belastningen er riktig. Både for lett og for tung trening kan ha negative effekter. Det beste er å få hjelp av en fysioterapeut for å legge opp et individuelt tilpasset treningsprogram. Treningen som anbefales varier basert på hvilket ledd som er påvirket og deg som person, men inneholder normalt både styrketrening og sirkulasjonstrening. Mye handler om å bygge opp muskulaturen som avlaster leddet, som er en av grunnene til at treningen ikke skal være for lett.

Forebygge artrose

Når det kommer til forebyggende arbeid er det to faktorer du kan påvirke, din vekt og din trening. Overvekt øker risikoen for å utvikle artrose kraftig. Det positive er at selv en liten vektnedgang for en overvektig person har vist seg å redusere risikoen markant – hver kilo er viktig.

Å være fysisk aktiv og trene regelmessig reduserer risikoen for å få artrose. Effekten fra treningen kommer både av at muskulaturen styrkes og avlaster leddet og fra at belastningen i seg selv stimulerer oppbygging av brusken.

Oppsummering

Artrose kan ramme deg tidligere i livet enn hva mange er klar over. Ofte er det ufarlig, men det er fornuftig å oppsøke hjelp så du trener og belaster riktig. En periode med riktig trening gjør som oftest at plagene avtar raskere. Samtidig reduserer du risikoen for at plagene skal øke eller komme tilbake senere i livet.