Stress kan føre til overvekt
Gjør du alt riktig med kosthold og trening, men får likevel ikke de resultatene du vil ha? Det kan være at stress ødelegger for deg.
Kategori
Mat og helse
I dag er stress et like stort samfunnsproblem som at vi beveger oss for lite og spiser for mye dårlig mat. Og alt henger sammen. Hvis vi er stresset, er det ofte treningen som ryker. Hvis vi ikke trener, får vi mindre motstandskraft mot stress. Og hvis vi er stresset, sover og spiser vi dårligere. Sirkelen er sluttet, og alle de usunne vanene dukker opp.
To typer stress
Stressreaksjonen i kroppen er den samme i dag som den var for ti tusen år siden. Da ble vi stresset av farlige dyr, mens vi nå får tilskudd av stresshormoner når PCen henger eller når livets puslespill ikke går opp. Hjertefrekvensen øker for å kunne pumpe ut mer blod, oksygen og næringsstoffer ut i kroppen. Hensikten er at vi enten skal bli og forsvare oss eller flykte fra det som er farlig.
I dag er stressreaksjonen vi får av å ha mye å gjøre, ikke helt nødvendig, siden vi som oftest ikke slår i stykker PCen eller løper fra tidsklemma. Hvis kroppen ikke får utløp for den energien som er mobilisert, for eksempel ved hjelp av en hard treningsøkt, blir stresshormonene værende i kroppen.
Langvarig stress øker faren for hjerteinfarkt, utmattelsessyndrom og fybromyalgi
Det kortvarige stresset er ikke farlig, tvert i mot hjelper det oss å styrke immunforsvaret og trener opp kroppens forsvar for fremtidige, mer livstruende situasjoner. Det langvarige stresset, derimot, når vi hele tiden utsettes for høye krav og korte frister uten at vi rekker å ta oss inn igjen, er livsfarlig.
I tillegg til at langvarig stress øker faren for hjerteinfarkt, utmattelsessyndrom og fibromyalgi, fører det også til søvnforstyrrelser, dårligere kostvaner og dårligere treningsresultater på grunn av kortisolens muskelnedbrytende virkning.
Stress fører til at vi spiser dårligere
Langvarig stress fører til at kroppen sparer energi og reduserer energiforbruket. Det gjør den for å bygge seg opp foran kommende fysisk krevende situasjoner. Dette gjør at vi lettere legger på oss fett og får økt behov for mat med høyt innhold av fett og sukker. Denne typen mat har en beroligende effekt når vi føler oss stresset eller nedtrykt.
Når vi er stresset, øker også faren for at planene våre ryker. Vi glemmer å ta med den sunne matpakken, kanskje hopper vi helt over lunsjen eller spiser den alt for sent. Og der og da, når vi er skrubbsultne, hva slags mat spiser vi da? Vanligvis ikke kylling med quinoa.
Det er når vi ikke har spist på lenge at vi lett faller for den maten som egentlig ikke er bra for oss. Hvis vi dessuten er stresset eller nedtrykt, øker behovet for fett- og sukkerholdig mat for å dempe følelsene.
Bruk tid
Når vi er stresset, gjør vi ofte ting fort. Vi snakker og går fort, og vi spiser fort. Spiser du opp maten på ti minutter, rekker ikke kroppen å aktivere metthetshormonene. Da er det lett å tro at man trenger mer mat for å bli mett. Hvis vi spiser sakte eller spiser grønnsakene først, rekker vi å kjenne på følelsen av metthet før vi har spist for mye.